Barrierer mot klimatiltak

Bilde fra Unsplash, Foto: Li-An Lim

Barrierer mot klimatiltak

I forrige blogginnlegg tok jeg opp bærekraft i bedrifter, og at det faktisk kan ha både fordeler og ulemper innad i bedriften, spesielt ved grønnvasking. I dette innlegget skal gjøre rede for fem barrierer mot klimatiltak fra en artikkel skrevet av Per Espen Stoknes fra Handelshøyskolen BI. Samt forklare hvordan de kan gjøre at vi gir litt opp når det kommer til klimatiltakene. Etter det vil jeg drøfte mine løsninger på barrierene, og hvordan man kan jobbe for å ta hensyn til dem.

Barriere 1: Oppleves langt borte.

Første barriere er at vi opplever ikke klimaendringene slik at de direkte påvirker hverdagen vår. Dette gjelder kanskje spesielt i Norge, som ikke er særlig rammet av fenomener som utløses av klimaendringer, for eksempel at isen på polene smelter og store branner som vi ser i Australia for å nevne noen. I tillegg er mye av klimaforstyrrelsene effekter som skjer sakte, som for eksempel at havnivået stiger, dette er noe som skjer så sakte at det ikke er synlig, men kan få store konsekvenser om flere år eller generasjoner.

Her må vi tenke på etterkommere av oss, som voksne er det lettere å tenke på barna våre og at vi vil at de skal ha en fremtid med en verden som ikke er så ulik vår egen. Jeg personlig vil ikke at barna mine skal vokse opp i et grått og nesten post-apokalyptisk landskap. I tillegg vil jeg nevne Stoknes sin løsning med kraften i sosiale nettverk, at personer ønsker å være minst like god som naboen, og håndkleeksperimentet, som du kan lese mer om i artikkelen.

Barriere 2: Lei av dommedagsvarsler.

Vi hører stadig i forskjellige mediekanaler at jorda vår er på vei til å bli så forurenset at flere økosystemer forsvinner og at det rett og slett er en dommedag på vei. Mennesker har en tendens til å lukke ørene når alt bare er grått og negativt, og heller fokusere på andre ting. Dette gjør at budskapet ikke kommer ordentlig frem.

Noe vi kan gjøre for å snu dette er å heller skrive om de lyse sidene, enten ved å snakke om at vi er på bedringens vei og må fortsette slik vi er på vei. Man kan også fortelle om hvor bra tiltak kan være om vi gjennomfører de, i stedet for å snakke om hvor negativt det er å ikke gjennomføre. Da vil vi høre mer på dem og ha en mer positiv tankegang om klimatiltak og endringer.

Barriere 3: Konflikt mellom hva vi vet og hva vi gjør.

Vi gjør ofte det motsatte av det vi vet er riktig å gjøre, dette er som regel fordi vi enten har rutiner eller vaner som er vanskelig å motstå. Eksempler på dette kan være å kjøre bil til jobben i stedet for å gå eller sykle, eller å spise kjøtt i stedet for å gå for mer bærekraftige løsninger, ettersom kjøttproduksjon innebærer mye utslipp.

For å begrense utslipp kan man heller starte mindre, og for eksempel innføre vegetardager, i stedet for å kutte ut kjøtt helt. Når man skal gjøre drastiske endringer i hverdagen sin kan det bli mye vanskeligere å holde på rutinene og fortsette slik enn hvis man sakte faser det ut. Start smått!

Barriere 4: Fornektelse.

Denne barrieren går litt inn på samme som barriere 2, vi lukker ørene og er mer sta over våre egne meninger, fordi vi ønsker ikke å bekymre oss over konsekvensene vi medfører. Ved å fornekte tunge fakta finner vi trygghet i det vi ikke vet eller tror på, og tror etter hvert at klimaendringer ikke er så «big deal». 

Med denne barrieren vil jeg gjerne trekke frem løsningen fra barriere 2, at det er mulig å heller fokusere på de positive sidene med fremgangen, og å forklare at det er på bedringens vei enn at alt går i dass. Her er det mulig å heie fram forbedringer og nye måter man kan leve bedre på og redusere det økologiske fotavtrykk.

Barriere 5: Vår identitet.

Vi har en tendens til å søke informasjon som bekrefter hvem vi er og det vi står for og å skygge unna informasjon som provoserer tankene våre. Vi er nesten redd for nye ideer og tankeganger som vi ikke er vant til og er litt mot de tankene vi har fra før av, selv om man kanskje innser at det er forbedringer fra tanker og verdier man allerede har dannet seg. 

En løsning her vil være å heller se styrker og muligheter med de nye tankene. Man trenger ikke bytte identitet eller bli en helt annen person, men heller bli en bedre versjon av seg selv. Hvis man ønsker å sjekke ut muligheter og sammenlikne tanker og verdier med de man allerede har kan man gjøre en SWOT analyse, hvor man ser på styrker mot svakheter, og muligheter mot trusler.

SWOT analyse, bilde hentet fra SNL

Kilder:

SWOT Analyse, SNL, 2020 (lesedato 17.03.21)

https://snl.no/SWOT-analyse

5 barrierer mot klimatiltak, Forskning.no, 2015 (lesedato 17.03.21) https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-klima-partner/5-barrierer-mot-klimatiltak/453056

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *