Student under en pandemi

«Den 12. mars 2020 ble verden snudd på hodet» er den mest generiske innledningen en artikkel i 2020 eller 2021 kan ha, men det er sånn det er, det er faktum. Det ble en helt ny hverdag for de fleste, inkludert, og kanskje spesielt studenter. Klasserom og store forelesningssaler fullt av engasjement og aktive elever og forelesere ble til Zoom-møter med relativt dødt publikum blant de få som møtte opp, som gjerne gjemte seg bak «mute» knapp og «camera off» knappene. Det var tydelig at studentene ikke var like engasjerte i timene, men kanskje enda mer overraskende at mange av foreleserne heller ikke var det. 

For tiden bodde jeg på Blindern Studenthjem sammen med mange andre studenter. Der ble matsalen ble først ommøblert for å kunne overholde en meter avstand fra hverandre, før den ble helt stengt ned og mat ble levert rett på døra. Rett ved studenthjemmet er Universitetet i Oslo. Å gå gjennom campus var en helt spesiell opplevelse. Selv om det var relativt greit vær, var det ingen der, det var helt dødt – som en spøkelsesby, midt på dagen hvor det ellers bugner av blide studenter med bøker i hånda og sekk på ryggen. Nå satt alle hjemme, enten for å fylle hodet med alt de har å si på forelesning eller strømme seg i hjel på Netflix. 

12. mars vedtok regjeringen noen strenge tiltak for å hindre smitte. Fritidstilbud ble stengt ned, man kunne ikke lenger trene på treningssenter og konserter, idrettsarrangementer og festivaler ble avlyst. I tillegg ble mange virksomheter som hadde nærkontakt med kunder stengt ned, blant annet frisørsalonger – resultatet av dette på min frisyre skal jeg ikke ta med i denne artikkelen.

Ved siden av studiet har jeg som mange andre studenter valgt å få meg en deltidsjobb. Jeg jobber på Power Alnabru, og startet her i mars 2020, rett på starten av koronapandemien. Heldigvis hadde jeg jobbet noen år på Power i hjembyen min, Harstad, så jeg trengte ikke mye opplæring før jeg kom meg i gang. På grunn av underbemanning siden mange av de ansatte satt i karantene ble det utrolig mye jobb i starten, kombinert med at det ikke ble færre, men flere kunder. Alle skulle ha det man trenger for å ha hjemmekontor. Køene var lange, ekstra lange på grunn av meteren mellom hver kunde, og dagene ble minst like lange. Man kom hjem helt utslitt etter å ha kjempet gjennom dagen, og det ble som regel overtid, ofte var man på jobb fra butikken åpnet til den stengte.

Man ble sliten, men lite visste jeg der og da at jeg var blant de heldige, mange andre medstudenter, venner og andre ble enten permittert eller mistet jobben helt på grunn av de økonomiske belastningene til pandemien. Jeg fikk mer jobb, mer lønn, til og med overtidsbetalt og en stor bonus. Eneste jeg kunne klage på var at jeg fikk mindre fritid, og at mer tid gikk til jobb enn til skole. Jeg kunne hatt det mye verre.

Ting ser heldigvis lysere ut nå, vi har flere vaksiner som deles ut, og vi kan håpe på at koronaviruset dør ut fortere enn sangkarrieren min, slik at vi får ting tilbake til normalen. Det har vært et tøft år for de fleste, både mentalt og fysisk, og vi må ha større fokus på mental helse enn noensinne før.

Kilder:

Tiltak 12. mars. https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/helsedirektoratet-har-vedtatt-omfattende-tiltak-for-a-hindre-spredning-av-covid-19

1 tanke angående “Student under en pandemi

  1. Nina Magnussen

    For et fint første innlegg, Rolf Arnold!

    Dette var gøy å lese! Du har et godt språk, med fine refleksjoner og god oppbygging av teksten. Det er veldig fint at du også har lagt ved et bilde av deg selv – det gjør innlegget mer personlig. Dette må du bare fortsette med 🙂

    Til neste gang vil jeg utfordre deg til å jobbe mer med underoverskrifter for strukturens del. Dette gjør det mer oversiktlig for leseren, og vil løfte helheten!

    Men dette er godt jobba.

    Nina

    Svare

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *